Varsling

Personer som beskyttes

I motsetning til tidligere varslingslovgivning gjelder den nye loven ikke bare arbeidstakere. Flere personkategorier kan rapportere om kritikkverdige forhold og være beskyttet. I tillegg til arbeidstakere gjelder beskyttelsen også for arbeidssøkere, frivillige, praktikanter, konsulenter, underentreprenører, selskapsledelse og aktive aksjonærer.
Beskyttelsen gjelder også for personer som bistår en varsler, for eksempel fagforeningsrepresentanter, verneombud eller kolleger. Varslerens identitet skal være underlagt taushetsplikt. Dette gir vern for den enkelte og stiller tydelige krav til hvordan informasjon håndteres.

En varsler skal ikke utsettes for represalier som straff, hevnaksjoner eller disiplinære tiltak. En varsler kan heller ikke holdes ansvarlig for brudd på taushetsplikt, for eksempel i en konfidensialitetsavtale, når varslingen er lovlig. Det er heller ikke tillatt å hindre eller forsøke å hindre noen i å varsle.

Opplysninger som omfattes av beskyttelsen

Rapporteringen må skje i en arbeidsrelatert sammenheng. Dette innebærer informasjon om kritikkverdige forhold som varsleren har fått eller har hatt tilgang til gjennom nåværende eller tidligere arbeid.

Varsleren må ha rimelig grunn til å tro at opplysningene er riktige. Selv om informasjonen senere viser seg å være feil, omfattes både rapporteringen og varsleren av beskyttelsen.

Den nye varslingsloven beskytter tre kategorier av opplysninger:

• Rapportering om brudd på EU-rett
• Rapportering om brudd på norsk lovgivning som bygger på EU-rett
• Rapportering om kritikkverdige forhold av allmenn interesse.

Allmenn interesse

At et forhold har allmenn interesse innebærer at informasjonen er av betydning for samfunnet generelt, og ikke bare for varsleren selv. Det foreligger ofte allmenn interesse når forholdet er alvorlig. Dette kan omfatte miljøvern, forbrukerrettigheter, folkehelse, personvern, alvorlig kriminalitet eller alvorlige brudd på arbeidsmiljøregler.

Unntak

Det finnes enkelte generelle unntak fra varslingsvernet. Varsleren er ikke beskyttet dersom vedkommende bevisst eller uaktsomt sprer uriktige opplysninger. Forhold som kun gjelder individuelle arbeidsforhold omfattes som hovedregel ikke, dersom det primært gjelder varsleren som arbeidstaker og ikke har allmenn interesse.

Loven gjelder heller ikke ved rapportering av sikkerhetsgraderte opplysninger etter sikkerhetsloven av 2018. I slike tilfeller veier hensynet til nasjonal sikkerhet tyngre enn retten til å varsle. Varsleren må også begrense rapporteringen til det som er nødvendig for å forstå forholdet. Spredning av unødvendig informasjon er ikke vernet og kan medføre ansvar.

Håndtering av rapporter om kritikkverdige forhold

Som arbeidsgiver er Transtema forpliktet til å bevare både skriftlige og muntlige rapporter. Muntlige rapporter kan for eksempel dokumenteres gjennom lydopptak eller skriftlig protokoll. Varsleren skal gis anledning til å kontrollere, rette og godkjenne utskrift eller protokoll.

Håndtering av rapporter

Den interne varslingskanalen skal inneholde tydelige rutiner for mottak, oppfølging og tilbakemelding. Som hovedregel skal en rapport bekreftes innen syv dager, og tilbakemelding skal gis innen tre måneder.

Oppfølgingen skal være grundig og tilpasset den enkelte sak og typen forhold som rapporteres. Tilbakemeldingen skal normalt inneholde informasjon om hvilke undersøkelser som er gjennomført og hvilke konklusjoner som er trukket. Det er tilstrekkelig at varsleren får tilgang til denne informasjonen.

Varsling i Transtema

Transtema-konsernet benytter en ekstern part for å sikre at varslingsfunksjonen er kvalifisert, uavhengig og selvstendig i tråd med lovkrav. Det innebærer at personene som håndterer rapportene kan motta varsler, gjennomføre undersøkelser, gi tilbakemelding og avslutte saker uten behov for godkjenning fra virksomheten.

Personer som ønsker å varsle kan alltid kontakte arbeidsgiver muntlig eller skriftlig. Rapporten skal deretter registreres i Transtemas varslingssystem for å sikre ensartet og korrekt håndtering.